Tanketanken

Som fulltids trygdemottaker har jeg for tiden rikelig med tid, og bruker den til å trille byen på kryss og tvers sammen med vesla. Forrige uke var vi ute sammen med naboen og la turen innom Den lille kokosbollefabrikken på Sagene - et sted like frydefullt syndig som det høres ut som. I en liten café kan en se selve kokosbolleproduksjonen mens en sitter der og trykker herlighetene i seg.



Etter å ha konsumert et ikke nærmere spesifisert antall kokosboller i caféen, bestemte vi oss for å kjøpe med oss noen hjem, som et dårlig skjult alibi for våre kjære. Mens vi står der og prøver å bestemme hvilke sorter vi skal ha med (de har nemlig kokosboller med alt fra jordbær- til mokkasmak, sistnevnte anbefales), begynner mannen bak disken å forklare hvor praktiske disse kokosbollene er, bl.a. at de kan fryses og at de har en holdbarhet på en og en halv uke i kjøleskapet.

Jeg kikker på naboen og prøver å holde meg alvorlig. - En og en halv uke? Neeei, jeg tror ikke det. Ikke i mitt kjøleskap... Naboen småfniser og mener at de neppe holder så lenge i hennes kjøleskap heller. Mannen bak disken blir lettere fortvilet i blikket og sier at joda, han kan garantere at de holder halvannen uke. Det kan til og med hende at de holder seg lengre, men det tør han ikke garantere.

Naboen og jeg ser på hverandre, så på den stakkars mannen bak disken og bryter ut i latter. Mannen ser et øyeblikk litt forvirret ut, så skjønner han. - Åh, sånn ja...



foto: Den lille kokosbollefabrikken

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=3732695